Ise Sokkelag

Ja, du leste rett.....

Ise Sokkelag :) 

Det er navnet på vår supre strikkekafe her på Ise. 

Navnet har gitt oss mang en god latter, 

og det har også gitt mange utenforstående en god latter. 

Av og til må vi forklare at det er fordi vi strikke sokker....

Og annet :) 

Vi møtes hver mandag, kl 18, 

og blir gjerne sittende uti de små timer

innimellom. 

Ise Sokkelag ble startet i 2013, 

eller var det i 2014. 

Det er vel ikke så nøye, 

men det ble startet etter at jeg 

gav ut boka Sokker, i alle fall. 

Og etter at jeg hadde et 

"sokkekurs" der i 2013. 

Altså, et kurs i å strikke raggsokker, 

sånn i fall dere lurer. 

I kveld har jeg vært der enda en gang, 

og benyttet anledningen til å 

knipse noen bilder av strikketøyene som 

var i sving da. 

Her er Retrokofta i produksjon, 

flotte farger

Her er en ny sokk på pinnene, 

flott flerfarget garn. 

Enda en sokk på pinnene 

i Ise sokkelag. 

 Stiene Håndkle, snart ferdig også.

Her er en flott flettesak på pinnene, 

jeg er litt usikker på om dette er en kåpe, 

eller en poncho?

Mener det er en strikket kåpe. 

 Dette er en ekstra spennende guttegenser, 

se de herlige fargene.

Stripete Vårdrøm, her som løper. 

Nydelige farger. 

Enda en flott sokk på pinnene. 

Ikke rart det heter Ise sokkelag.

Og her har mysteriesokken kommet på pinnene. 

Av en av mine faste teststrikkere. 

Dette må da være en flott sniktitt på hvordan de blir :) 

 Og noen supre Klubbluer ble 

også strikket på. 

Selv måtte jeg jo være fotograf, 

men her er altså det jeg strikket på i kveld. 

Skikkelig kvalitetstid, sammen med 

de morsomste, flinkeste, snilleste og

flotteste jentene <3

Takk for en super kveld, 

jeg gleder meg til hver mandagskveld. 

Bare kosesnakk

Hele familiens prins, chihuahua'en Kiran, 

er virkelig en som kan å nyte livet. 

Mens jeg lekte meg litt med kamera'et ute i dag, 

så fikk jeg fanget ham i noen av hans

koseøyeblikk :) 

 Dere ser at han bare nyter livet og sola? 

Kiran har nå blitt 2 år, og "stor" gutt. 

Han er verdens beste hund, og kamerat. 

Mannen i huset, en riktig skjønning. 

Ja, dere skjønner at vi er veldig glad i ham?

Jeg skal skryte at vi også har oppdratt han godt, 

han er veldig lydig, og har fått lov 

å være hund, og ikke en pynteting. 

 Helt til slutt vil jeg vise fram noe 

som jeg aldri trodde gikk an. 

Jeg har aldri vært flink med orkideer. 

Denne fikk jeg til jul av min 

svigersønn Robin, den sto i 

nydelig blomstring da. 

Men, som alle mine orkideer, så visnet den, 

og mistet alle blomstene, ganske fort. 

Jeg glemte den ei stund, 

ehhhh...noen måneder, bak gardinet. 

Når det så ble funnet igjen, 

var den helt inntørket i bladene, den 

så rett og slett død ut. 

Så sa noen at jeg bare kunne 

prøve med litt vann, og det gjorde jeg. 

Jeg klippet også stenglene litt ned. 

Og se nå?

Miraklenes tid er ikke forbi, det sier jeg bare. 

Nå står den og skinner igjen :) 

Ha ei flott uke videre, folkens!